mandag 9. juli 2012

"..."

Folk lirer av seg så mye rart. Nå er det sikkert sånn at det er vi som sier aller mest teit, og at butikkpersonale og hotellansatte blir stående og fnise av oss etter at vi har gått. Likevel har vi ledd litt vi også. Og den som ler sist (og på blogg) ler som kjent best.

Her er noen av våre favoritter:



6. Griffon Hotel, San Francisco. På det hotellet vi betalte mest for fikk vi selvsagt det minste rommet, og ble plassert like ved en særdeles bråkete isbitmaskin. Topp stemning. Men i det minste stilte de med koffertbærer. En hyggelig fyr som drasset koffertene våre inn i heisen, og etter hvert også helt opp på rommet. I heisen blir han stående og se på kofferten til Anine. På kofferten har Anine festet et norsk flagg. Han titter lenge og vel på flagget, før han sier: "So, you guys are from England?"



5. Graceland Wedding Chapel, Las Vegas. Paret som skulle inn etter oss var et godt eksempel på at Vegas-bryllup ikke nødvendigvis er en sosietetsgreie her borte i Amerika. De to så ut til å ha levd et langt og hardt liv i trailerparken. Hun virker som den som har tenkt ut at dette er en aldeles briljant idé, mens han fikler mest med telefonen sin og virker å ønske seg langt, langt bort. Hun går bort for å prate med gutta i resepsjonen. Hun sier: "Where's the nearest bar? I just need a few drinks to smile."















4. Sikkerhetssjekken, Vancouver Airport. Vi går bort sammen til politimannen i sikkerhetsskranken. Han får begge passene. Fyren ser ganske trøtt og sliten ut. Han plukker opp et pass, og ser deretter hardt på Anine. Han ser ned igjen på passet. Så opp på Anine. Han sier (på surt soup nazi-vis): "Take off your glasses! ... This is not you!" 

 Ja, han hadde plukket opp Eriks pass. Og det virket et lite øyeblikk som om han hadde til hensikt å nekte oss adgang til Obama-land, bare fordi vi hadde gjort jobben så vanskelig for ham.

 

3. Starbucks, Mandalay Bay, Las Vegas. Vi endte med å gå for frokost av enkleste sort, sånn siden det meste av ordentlige spisesteder var plassert i den fryktelig bråkete casinoavdelingen. Hvor det på toppen av alt som er feil her i verden også var tillatt å røyke, noe vi ikke hadde videre interesse av å inkludere i frokosten vår. Nuvel. I det Erik skal betale for to baguetter og to juice, spør damen bak disken: "Do you want a plastic bag? No? Oh, you're one of the nerds!"

 

2. Ralph's, San Diego. Akkurat som hjemme er det i matbutikken man møter de rareste folka. Alle må i matbutikken. Og matbuikken med aller mest moro er altså Ralph's. Vår favoritt var nok den sterkt overvektige afroamerikaneren med alt for mye klær, som sprutsvettet i absurde mengder mens han pratet opprømt til noen handlevogner. Fin fyr. I tillegg hadde Ralph's et fantastisk utvalg av grønnsaker, så vi ble kjapt faste kunder. På vei ut en dag lurte en av de ansatte hvor vi var fra. "Norway? I've never heard of that, man."















1. Shell bensinstasjon, Stockton. Vi hadde ikke andre kart med oss på turen enn det som var i guideboka, og det var ikke så mye større enn et litt veslevoksent frimerke. Noe som betydde at det vi hadde å gå ut fra var omtrent hvor de aller største byene lå, samt nummeret på noen av hovedveiene. Å finne Motel 6 i Stockton viste seg å bli en prøvelse. Vi hadde cruiset rundt godt over en time da vi fant tiden moden for å søke hjelp. Vi hadde nemlig funnet både en søppelfylling og et svært suspekt havneområde, og det begynte å bli mørkt. De ansatte på Shell bensinstasjon fant frem en guidebok og lette etter vårt mål, nemlig Navy Drive. Etter at de hadde bladd en stund ba Erik om å få se boka selv. Dama bak kassen: "What, you can READ english?"

Lenge trodde vi hun bare hadde vært frekk. Da vi etter hvert fant motellet og kom oss på internett, søkte vi opp denne litt pussige byen. Den viste seg å flere ganger være kåret til landets "most miserable", ha de tjukkeste innbyggerne, den høyeste andelen voldskriminalitet, i tillegg til å være "the most illiterate city in the US". Fine greier. Heldigvis kunne internett berolige oss med at "For the most part though, so long as you stay away from the south side ... you'll be ok". Gjett hvor det var vi hadde sirklet rundt på leting etter tak over hodet? Ikke rart de kunne by på rimelig overnatting. På motellet fikk vi egen vaktmann utenfor rommet vårt om natta. Sikkert smart.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar